Hinderløype

Igår gikk det store årlige venners venners julebord av stabelen og utfordringene lot ikke vente på seg. Det hadde snødd massivt, og det var kun firhjulstrekkere som hadde en sjans i snøkavet. Folk med to gode bein, klarte ikke å gå opp bakken til festlokalet, og jeg avgjorde da at det ville være dødfødt å prøve å komme seg opp med rullestol. Så jeg og brodern tok en rolig kveld i leiligheten istedenfor.Var planen. Dessverre var det så mye knot med urinkateteret som var tett, at det bar til legevakten midt på natten for tre hardhendte bytter av dette. Følte meg lettere voldtatt der jeg lå og ble stauket med plast og slanger i og rundt en av kroppens mest ømfintlige områder. Men det er nå godt å være ferdig. En rask test avgjorde at jeg hadde en urinveisinfeksjon med maks utslag,noe som sannsynligvis ikke akkurat hjalp på for vannlatingen.

tanker og planer

Så lenge jeg ikkebeveger meg så mye mer fyaisk enn rundt i sengen og litt opp og ned i rullestolen, er det desto mer som kverner i kraniet. Nå varmer vi mentalt opp til julebord med vennegjengen på lørdag. Godtfolk og pinnekjøtt, pleier, i god tradisjon å bli en sikker vinner, og jeg gleder meg veldig! Det blir liksom til jul og sommer vi samles alle, så da blir det jo ekstra kjekt.
Jeg er veldig heldig, og glad for besøkene jeg har fått jevnt og trutt. Mitt lille luksusproblem, er at de betennelsesdempende steroidene/kortisolen jeg tar, gir økt fare for sukkersyke og månefjes. Så selv om julebaksten frister, må jeg begrense meg en del. Det samme gjelder for snus og kaffi, ettersom de inneholder giftene nikotin og koffein, som i større doser, kan gi meg mindre følelse i v. fot utover dagen. Matinntaket er litt innstrammet for å minske knebelastning. Likevel nekter jeg meg ikke all nytelse, for da blir jeg bare sur og sannsynligvis til ergrelse for de som tar vare på meg, og det funker ikke i lengden. Da mener jeg det er bedre å gi seg litt, og heller ta de lettere utfordringene når det sømmer seg bedre.Dvs. jeg tilater meg litt snus og sjokolade ennå som motivasjonslivbøyer.
Giger-tur til Sveits i april, planlegges i høy grad, men jeg har noen fysiske krav til meg selv jeg må innfri først mtp. fly- og toalettentré. Det er ikke mange stegene det er snakk om, men de må tas

Back once again, for the renegade master. Default damager with the ill behaviour. Power to the people.

Husket en Fatboy Slim-remix fra 90-tallet da jeg begynte på tittelen her. Så sånn er dét.
Vel tilbake på Hylkje, løftes humøret, og lysten til å ta fatt på gamle prosjekter, øker. Jeg trenger en del hjelp til å komme over i rullestol og bort til god-PCen.Men det er som regel verdt det, selv om tiden sittende ennå er noe tilmålt etter hvert som jeg blir sliten. Enten av bekkenblåmerkene i baken, eller bare blir segen i hodet. Likevel må det til iblant å sjekke mail og nettbank og sånn, og holde kontroll på ut- og innkommende informsjon og økonomi, for ikke å snakke om å ta seg inn litt i nisselisten. -Tror Jesus ønsker seg noe annet enn Myrra og røkelse i år. To andre karer har bommet på den før.Siden dét, har de kommet med etpar sokker hvert år til langt større begeistring og det er faktisk mulig å finne et par som passer. Hver dag. Det er bedre med totusen bomullssokker enn titusen tommeltotter for å si det sånn. Selv om det går ut over kommodeplassen

Trening, steroider og sukker

Nå kommer jeg rett fra hardtrening i fysioterapien der jeg med støtte gikk hele lengden av en såkalt gangbane (ca 5 meter) Det vanskeligste er at beina ikke lystrer ordre som de skal, og så kommer muskelstyrken inn i bildet etter hvert , og beina begynner å skjelve. Motivasjonen er en tur til Sveits og Giger-muséet (av skaperen avAlien-karakteren) neste år,og gjøre den videre treningen nå lettere. Fremgangen syns jeg går sakte,men fremgang er fremgang. Og så lenge den og motivasjonen er til stede, er det godt krutt i kartongen og det går faktisk an å glede seg til en fysio-time, selv om det blir en del pés

svinevaksine og julebord

Sist torsdag fikk jeg svinevaksine. Jeg valgte den for å være bedre rustet mot neste angrep og jeg er ikke spesielt bekymret for mulige ørsmå kvanta kvikksølv som visstnok befinner seg i ett av konserveringsmidlene. Bivirkninger har jeg ikke merket noe til.
Igår var jeg på julebord med Ungdomsgruppen i Kreftforeningen, og det var veldig gøy å treffe igjen mange kjente rundt et velsmakende måltid.
Kommende torsdag er det hjemreise, noe jeg gleder meg til. Så det blir bra.

Tilvendinger og justeringer.

Det har blitt mye nytt å vende seg til det siste året, og spesielt i det siste. Jeg er tilbake i baby-land, må lære meg å gå igjen i tillegg til bekkenbajsing(pottetrening) i seng som er fordømt vanskelig ift. å tømme ryggen på do med tyngdekraft og stilling på laget. Men mens vi venter på neste steg i evolusjonen, altså bare spise og gjøre, må det unna på et vis, så en ikke fylles opp og sprekker som et troll. Alle kjente triks tas i bruk for å slippe avfallet: sammenkrøking/situps, Kaffi og snus(koffein og nikotin) kan hjelpe. virkemidlene er veldig forskjellige ettersom de påvirker forskjellige kroppsdeler. Noen ganger er det hjernenen som må stimuleres/irriteres, mens andre ganger kan det være lukkemuskelen som må avslappes.Klystér virker garantert, men det ville vært drastisk å gå så hardt til verks hver gang en rusler til rammen. Alt forarbeid gjøres med Biola og fiber.Bajstoget mitt forlater stasjonen jevnt over én time etter hvert måltid som inneholder kaffi. Så sånn er det med den saken.

Fysio og pinnekjøtt

Igår tok jeg lett fysio i sengen med pappa som motvekt i styrketreningen. Idag ble det hardere, med noen skritt fram og tilbake i gangbane (dobbelt gelender med god støtte for armene) støttet av fysioterapeuten og pappa. Det er vanskelig, spesielt baklengs, men så lenge det går litt lettere for hver gang, så er det opptur. Etterpå frister de med pinnekjøtt i kantinen, og jeg klarer ikke motstå, selv om den strengt tatt skulle vente til julaften. Vi trenger da mat idag også,tenker jeg, og hiver innpå et herlig julemåltid med riskrem til dessert.

Adventsoppdatering

Nå har jeg ligget først på Haukeland og fått skylt ut en ganske nasty infeksjon som takket være penicillin og bredspektret antibiotika ikke ga rødt kort.I Klartekst: Jeg er i live. Så bar det til Røde Kors Sykehjem,hvor jeg har ligget siden, med unntak av noen permisjoner da jeg trenger en del mer personlig pleie enn tidligere. Palliativ(lindrende) avdeling, kaller de den, og siden det går mer i smertelindring enn sykdomsbekjempelse her, etter min oppfatning, kan det være å regne som siste stopp før togets endestsjon "slab city". Det virker for min del som det er lys å skimte, da jeg får pent beskjed om at det er for tidlig å legge seg ned(og bare sove) og har fått utvidelser på "best før"-datostemplingen sammen med et fysioterapiprogram for å styrke hjerte, lunger, muskler og ledd som innrømmelig er tungt, men utvilsomt verdt det, hvis det kan få meg oppegående igjen. Samtidig gjelder det å holde kjeften litt "lukket", for de gir meg god og næringsrik mat her i helse-Norge. Istedenfor feriekilo får jeg helsetillegg, og Homer-stadiet nærmer seg sammen med tredagersen på haken og nettingboxeren rundt baken.
Hodet er for øvrig mye det samme som før. De første dagene lå jeg på isolat på mistanke om svineinfluensa. Jeg trodde jeg hadde delt rom med flere andre, og har i ettertid innbilt meg én og annen ekstra siden, på tross av at jeg har enerom. Men det er jo bare artig, så lenge de oppfører seg, og vi har kommet godt overens så langt. For å huske nye fjes og navn, later det til at jeg "smelter sammen" de som jobber her med tidligere bekjente og har dermed hatt følelsen av å omgås bl.a. gymnasvenninner. Jeg roter omtrent like mye med navnene som før, men ser ut til å huske flere ansikt. Snodige saker, men jeg får anta det er hjernen som prøver å lage orden i det uoversiktlige.
Idag fikk pappa en optimistisk beskjed om at jeg nok kan tøye strikken til ut i nyåret, og det er jo kjekt. -Regner med det blir represalier om håndkleet kastes inn før dét.Det snakkes også om lengre hjemmeopphold , evt. kombinert med kortere opphold på Røde Kors som avlastning. Den som lever, får se.

Pepperkakekveld

Igår 30, nov. '09 hadde vi pepperkakekveld på Røda Krossen. Halli hadde bygget (og transportert) Eiffeltårnet, Siri et hus, og disse ble behørig pyntet ila. kvelden.Silje kom med quiz som vi svarte på mens vi gomlet pepperkaker (selvsagt),pynt og drakk gløgg og julebrus til sukkerrushet begynte å gjøre seg gjeldende.

Eksklusivt utenlands

Få dager før reisen, ble det tatt MR-bilder av hånden. 29. august begynte det å verke en del i den, og etter å ha fått melding hjemmefra om at den burde gipses, fikk jeg en liten legevisitt på hotellet og litt senere, bar detr rolig av sted til en legevakt i ambulanse. Der tok de røntgenbilder som ble trykket i plast og som jeg, strålende fornøyd, fikk med meg. Denslags er ikke å få tak i i Norge lengre, ettersom alle bilder er digitale her, så det var gøy for gutten. Så fulgte spjelking og gipsing. De andre på turen, hadde allerede samlet seg på et egnet spisested og vi ble sendt med ambulansen som limousine. Så vi fikk da oppleve litt av hvert denne dagen her. Vi spiste en herlig velkomstmiddag, hvor min besto av mørt biffkjøtt, innbakt potet og en stor og blandet dessert.
Spjelken skulle vise seg å ha en skarp kant som, ironisk nok, sakte skjærte seg inn i fingen den skulle beskytte hvis hånden lå i litt feil stilling. Motivasjonen for å få vekk gipse og spjelk ble mao. økende etter dette. I ettertid ser jeg at forbruket av smertestillende gikk opp noe i denne perioden, og det er jo ikke bra, med unntak av at jeg nå kan se årsaken til at det gikk opp.

Tilbake fra Mallorca

Jeg og broder Håvard var nylig i Alcudia, Mallorca, Spania på helsereise med Ungdomsgruppen i kreftforeningen. Håvard fungerte som ledsager, rullestolmotor og pengedistributør. Jeg utfylte rollen som penge- og saccosekk i tillegg til å være deltager(kontra ledsager). Vi ble møtt av sol og deilig hete straks vi klatret ut av flyet.
Før turen, var det litt stress fordi jeg klarte å gå på ræv med venstrehånden under meg, som senere skulle vise seg å ha fått et aldri så lite brudd i langfingeren.Heldigvis gikk det ikke ut over høyrehånden, som er den jeg har kontakt i, og bruker, så vi kom oss av gårde etter planen torsdag27. august, tok en våkenatt på Gardermoen og møtte gjengen av reiseledere, deltagere og ledsagere tidlig neste morgen. De var lette å finne pga god forhåndsinfo om reisen og UGs logo var å spore på mange klesplagg hos personene i gruppen. Kjentfolk,Frisyrer og hodeplagg, hjalp også på.
Når samlet, fikk vi kjapp info om turen av gruppelederen før vi satte oss på utenlandsflygingen til Mallorca.Med nok musikk på mobilen(på flymodus) og dens MP3-spiller, gikk hele turen ned, forbløffende raskt. Mulig det bare kjentes slik pga søvnunderskudd, men det får så være. Dette var en chartertur med Star Tour og vi ble busset til hotel Viva blue og installerte oss raskt før et litt mer omfattende infomøte i et av hotellets møterom. Her ble det klart at det var satt opp aktiviteter for hele uken for dem som ville være med.Noen i regi av Ungdomsgruppen, andre av Star Tour. Selv, blir jeg sliten etter kort tid av de fleste aktiviteter, så jeg hoppet over en god del. Men hver kveld var det samlet gruppe ut for å spise middag, og det var alltid veldig trivelig og sosialt. Enkelte morgener, hadde vi samtalegrupper med de andre deltagerne eller ledsagerne, alt etter hvilken rolle en var der i selv. Ettersom jeg ikke er spesielt værsjuk, ble disse møtene noe av det viktigste på turen for meg.

Lazy days, shopping sprees & resting knees

Akkurat nå skjer det ikke så veldig mye. Det er sommerferie. Noen jobber, noen drar så langt de kan og noen nyter roen som senker seg hjemme. Jeg skal på ferie om noen uker, så jeg slenger meg gladelig i sitnevnte kategori med is, litt sol når den titter frem, og besøk fra familie og venner. Herlige dager, kan jeg trygt si. Fri tid til å putle på med litt prosjekter og rydde opp der det trengs. Om det måtte være i papirbunker, lage litt bedre plass på PCen eller justere litt på søvn- og matvaner for å behjelpe belastede knær og et slitent hode. Alt i alt søke mot mer stabilitet, kontroll og bedre helse. Det kan høres kjedelig ut, men med mål å nå, og grep som må tas for å nå dem, blir det litt å gjøre hver dag likevel. Det være seg å ta situps, riktig dose medisin til rette tider og holde kontakten med dem jeg kan. Alt går seg til, men det er lettest når alt annet foregår i så ordnede former som mulig. Akkurat nå, går det i litt slanking for å avlaste høyrekneet som ellers må ta det meste av støyten, men jeg innrømmer det er vanskeligere enn før, ettersom jeg kun kan utføre situps. Likevel er jeg glad for at armen nå er smertefri nok til at i hvert fall dét kan gjøres på skikkelig vis. Så det blir noen runder daglig á 30 ganger når jeg kommer på det (Pling!) og så senke matinntaket noe. Iskrem er stort sett kuttet, men jeg lager meg skikkelig frokost, gjerne toast med speilegg, siden den skal vare litt utover dagen. Jeg er heldigvis en saltmann fremfor en "sweet-tooth". Ellers går det i litt netthandel for utprøving og erfaringsbygging av de mest kjente sidene som amazon.com, og eBay.com hvor jeg hos sistnevnte kan anbefale å benytte seg av "kjøp nå"-funksjonen med mindre du har tenkt å sitte oppe hele natten i en budrunde for å spare noen skarva kroner. Pass på at selgeren sender "worldwide" også, så du faktisk kan motta gjenstanden du ønsker. Jeg anbefaler også å opprette og benytte en såkalt PayPal-konto for å gjøre kjøpene sikrere (du slipper å oppgi VISA-kortnummeret ditt til hver enkelt selger) og kjøpene går raskere ettersom du kun trenger PayPal-brukernavn- og passord. Det er også mange som kun godtar PayPal pga at de yter en del forsikringstjenester som er til gode for både kjøper og selger. Media som CDer, spill & filmer, kjøper jeg hos Play.com
Hvis du må ha norsk undertekst, gå til http://platekompaniet.no/
Generelt er det gøy å ha en jevn strøm av ønsket postgang og småting å se frem til.

Jeg håper det blir overflødig å nevne at en i forkant av all postordrehandel bør sette opp budsjett, grenser, ha en god økonomisk buffersone ift. uforutsette utgifter og holde seg litt i tøylene, selv om det kan være veldig mye som frister. Kontrollér mail og nettbank for å sikre at alle kjøp går riktig for seg, og for all del klag hvis det er noe du er misfornøyd med eller mener er riv ruskende galt. Bare pass på at du har ditt på det tørre først.. Alle seriøse selgere vil gjøre sitt ytterste for å gjøre kundene sine til lags, om enn etter noen lett frustrerte, men fattede mailer fram og tilbake.

Den kommende uken skjer det en del. En god delvenner kommer til Bergen for årets sommerlige visitt eller hjem etter fullførte oppdrag borte, og jeg håper på å med tiden få hilst på så mange som mulig. Jeg dropper ikke navn her på verdensveven. De som kommer, vet at de gjør det ;) Vi tar da noen kvelder her i hvert fall.

Andreas. Organdonor.

Nå har jeg blitt organdonor etter å ha hentet et grønt kort på apoteket og fått det signert av mine to nærmeste pårørende, mor og far i mitt tilfelle. Du kan også skrive det ut http://organdonasjon.no/index.php?page=donorkort

-og bli donor innen noen minutter.

Her det førstemann til møllen for innhøsting. Hjertet anbefales. Det tikker som en klokke og har gjort det kontinuerlig i over 27 år. Hjernen bør overlates til forskning grunnet ustand. Lunger, lever og nyrer og hud skal være i god stand som ikke-røyker, lengre tid på vannvognen og ingen unaturlige hull eller tatoveringer. Kroppen er ellers lett å vedlikeholde, trene og har et middels høyt stoffskifte. Jeg har vært for organdoneringering siden jeg fikk kreft i hjernen for noen år siden, jeg har bare ikke fått ræven i gir før nå. Den er inkludert, forresten. Hvis jeg kan bidra positivt for noen andre etter endt tjeneste, så er jo det bare god sos. I Nederland er dette automatisk, noe jeg mener burde være gjengs for hele Verden. Jorden trenger ikke mer jord og i tilstanden jeg planlegger å gi fra meg godsakene, kommer jeg ikke til å bruke dem likevel. Da er det bedre å gi dem bort, enn at de ligger på loftet og tar opp plass.

Tilbake på Hylkje. Igjen.

Nå er jeg på Hylkje, og planlegger å bli her en stund. Få gjort noen småprosjekter kanskje, spise is, sitte i solen og prøve å få inn en normal døgn- og søvnrytme. Den jeg har nå, later til å være sammensatt av et tilfeldig utvalg dyrearter fra hele Verden med forskjellige vaner, leggetider og oppvåkningssyklus. Oh, well.

Back on track

Nå er jeg endelig tilbake på Hylkje, og selv om det er kjempekjekt å spise frokost i lag med andre, ikke minst slippe å lage den selv, så er friheten og det å slippe å overvåkes for hvert steg, utrolig herlig. Jeg har ansatt solsøster Synnøve til å komme inn hit noen ganger i uken for rydding, selskap, klesvask, støvsuging og sånn. Mot betaling selvsagt. -Kan jo ikke utnytte familien til det ytterste bare fordi de er snille, liksom.
Medisinsk har jeg etter kreftlegens ordre, trappet ned på steroidene som hjelper mot overdreven blodtilstrømming til hjernen, altså en form for hjernekrymp. På det aller laveste nivået, ble jeg så klønete at den selvtilliten jeg hadde fått i god tro om at jeg hadde blitt friskere, forsvant på noen dager ettersom jeg kjente meg i langt større fare for å tryne ugjen. Etter å ha gått litt opp igjen, ligger jeg ennå på et veldig lavt nivå, men med samme funksjonsgrad som før, i tillegg til at det er innenfor nedtrappingsplanens plan B. -Altså ved økende symptomer, gå til dose x. Så det er godt nytt. I slutten av mnd, skal jeg ta CT-bilde av armen og til kreftlegen. Vi får se om systemet har tatt seg sammen såpass at jeg er klar for nye behandlinger. Nå nyter jeg dagene med store frokoster og is- og solslikking når anledningen byr seg. Fasttelefon og trygghetsalarm er også på vei, i tilfelle uhellet skulle være ute. Så om jeg ikke får en kjapp og grei symptomstilbakegang i denne omgang, er det mange mellomviktige ting som klaffer, og jeg har det i grunn ganske så bra iom. at Håvard og Synnøve og mamma og pappa ofte kommer innom. I tillegg kommer ei søt jente fra Sunniva-klinikken innom ca en gang annenhver uke for å sikre at jeg får litt sosialliv og noen å snakke med utenom familien og med taushetsplikt om det skulle være nødvendig. Når folk ikke er på jobb eller bortreist på ferie, er vi også en gjeng som samles hos meg ca to søndager i mnd. for mmmatlaging og ser en film mens vi spiser. Fôr- og filmorgier kaller vi dem. Jeg vil ikke si jeg gjør så veldig mye nytte for meg, men jeg har nå mine bilde- og lydprosjekter. De går veldig mye saktere med kun én hånd, men likevel syns jeg det er viktig å ha et og annet dagsmål å få unnagjort og være fornøyd med når hodet treffer puten om kvelden

Skotske ord og uttrykk

Skotsk er utrolig stilig. Moro å høre, vanskelig å forstå muntlig og kan til tider ligne norsk.
Her er et vell med ord og uttrykk
English Phrases Scottish Phrases

Greetings:
Hi! Awrite!
Good morning! - Guid mornin!
Good evening! - Guid eenin!
Welcome! (to greet someone) - Welcome!
How are you? - Hou ar ye?/Hou's aw wi ye?/Hou's it gaun?
I'm fine, thanks! - A'm fine, slainte!
And you? - An ye?
Good/ So-So. - Guid / so-so.
Thank you (very much)! - Thenk ye (uncoly)!
You're welcome! - (for "thank you") - Ye're welcome!
Hey! Friend! - Hey! Mukker!
I missed you so much! - A misst ye sae muckle!
What's new? - Whit's new?
Nothing much - Naething muckle!
Good night! - Guid nicht!
See you later!- See ye efter!
Good bye! - Guid cheerio the nou!
Asking for Help and Directions:
I'm lost - A'm tint.
Can I help you? - Can A gie ye a haund?
Can you help me? - Can ye gie's a haund?
Where is the (bathroom/ pharmacy)? - Whaur's the (bathroom / pharmacy)?
Go straight! then turn left/ right! - Gae straecht! Than turn left / reit!
I'm looking for john. - A'm leukin / swatchin for John.
One moment please! - Ae moment please!
Hold on please! (phone) - Haud on please!
How much is this? - Hau much is this?
Excuse me ...! (to ask for something) - ho ye!
Excuse me! ( to pass by) -Ho ye!
Come with me! -Come wi's!


How to Introduce Yourself:

Do you speak (English/ Scottish )? - D'ye spaek (English / Scots)?
Just a little. - Juist a wee.
What's your name? - Whit's yer name?
My name is ... Ma name is ...
Mr.../ Mrs.…/ Miss… - Mr.../ Mrs.…/ Miss…
Nice to meet you! - Nice tae meit ye!
You're very kind! - Ye ar verra kin!
Where are you from? - Whaur ar ye frae?
I'm from (the U.S/ Scottish) - A'm frae (the U.S / Scotland)
I'm (American) A'm (American / Scottish)
Where do you live? - Whaur d'ye bide?
I live in (the U.S/ Scottish) - A bide in (the U.S / Scotland)
Did you like it here? - Did ye like it haur?
Scottish 2 is a wonderful country - Scotland is a wonderful place.
What do you do for a living? - Whit d'ye dae for a livin?
I work as a (translator/ businessman) - A wirk as a (translatur / businessman)
I like Scottish - A like Scots
I've been learning Scottish for 1 month - A've been lairnin Scots ae month.
Oh! That's good! - Och! That's guid!
How old are you? - Hou auld ar ye?
I'm (twenty, thirty...) years old. - A'm (twintie, thrittie ...) year auld.
I have to go A hae tae gang
I will be right back! - A'll be reit back!
Wish Someone Something:
Good luck! - Guid Luck!
Happy birthday! - Canty Birthday!
Happy new year! - Happy Hogmanay!
Merry Christmas! - Merry Christmas! / Merry Yuil!
Congratulations! - Congratulations!
Enjoy! (for meals...) - Enjoy!
I'd like to visit Scottish too one day - A'd like tae veesit Scotland ae day.
Say hi to John for me - Say "Guid day" tae John for me
Bless you (when sneezing) - Bless ye!
Good night and sweet dreams! - Guid night an sweit dreams!
Solving a Misunderstanding:
I'm Sorry! (if you don't hear something) - A'm sairy!
Sorry (for a mistake) Sairy!
No Problem! - Nae problem!
Can You Say It Again? - Can ye say it again?
Can You Speak Slowly? - Can ye spaek slowly?
Write It Down Please! - Screive it doun please!
I Don't Understand! - A dinna kin!
I Don't Know! - A dinna ken!
I Have No Idea. - A hae nae thochtie.
What's That Called In Scottish ? - Whit's 'at caad in Scots?
What Does "gato" Mean In English? - Whit dis "..." pure decht in English?
How Do You Say "Please" In Scottish ? - Hou d'ye say "Please" in Scots?
What Is This? - Whit's this?
My Scottish is bad. - Ma Scots is bad.
I need to practice my Scottish - A need tae practice ma Scots.
Don't worry! - Dinna fash yersel!
Scottish Expressions and Words:
Good/ Bad/ So-So. - Guid / bad / so-so
Big/ Small - Muckle / wee
Today/ Now - The day / nou
Tomorrow/ Yesterday - The morn / the streen
Yes/ No - Ay / Nae
Here you go! (when giving something) - Haur ye gae!
Do you like it? - D'ye like it?
I really like it! - A pure like it!
I'm hungry/ thirsty. - A'm guttin / thirsty.
In The Morning/ Evening/ At Night. - In the mornin / in the forenicht / at nicht.
This/ That. Here/There - This / that. Haur / thaur.
Me/ You. Him/ Her. - Me / ye. Him / her.
Really! - Pure!
Look! - Leuk! / Swatch!
Hurry up! - Coorie up!
What? Where? - Whit? Whaur?
What time is it? - Whit's the time?
It's 10 o'clock. 07:30pm. - It's ten oors. It's 07:30 at the forenicht.
Give me this! - Gie's this!
I love you! - A loue ye!
I feel sick. - A feel no weel.
I need a doctor - A need a doctor.
One, Two, Three - ane, twa, three
Four, Five, Six - fower, five, sax
Seven, Eight, Nine, Ten - sieven, aicht, nine, ten

The Prodigy a' the go

Nå er vi tilbake i Norge etter en herlig skottlandsferie.Bildene ligger her:
http://andreasaudio.com/album/main.php?g2_itemId=1281
Balansen min er bedre, overarmen er på god vei til full bruddheling og det må sies at den skotske høylandsluften har gjort meg svært godt. Jeg bestilte tur og konsertbilletter som en slags belønning og noe å se frem til for meg selv. Disse to punktene, har blitt viktige, og muligens avgjørende i min måte å takle kontinuerlig motgang på. Kanskje planlegging er stikkordet. Hvis en setter opp noe å gjøre for fremtiden, er nok sjansen større for faktisk gjennomførelse.

Etter noen intensive stråle- og cellegiftbehandlinger i juletider vile jeg altså gi meg selv en opptur. Ironisk nok, ble premissene for å reise, dramatisk snudd på hodet da jeg i midten av mai, mistet svært mye av førligheten i venstresiden av kroppen(mest uttalt ved at bakkekontakt mellom hode og fot praktisk talt falt bort - omtrent som om noen hadde tredd på meg neshornhud mens jeg sov).Dette var trolig en reaksjon på behandlingene og jeg trynte 'an skikkelig på vei til do en natt(15. mai) og knakk venstre overarm. Ikke spesielt passende med tanke på planlagt avreise bare noen uker unna (10. juni).

Med god hjelp fra offentlig støtteapparat til bl.a. å få tak i rullestol og enorme mengder familiestøtte når hjemme-hjemme hos mamma og pappa, begynte bruddet å leges og jeg bestemte meg for å holde kursen inntil bevist motsatt. -Jeg trengte nemlig personlig følge for alle gangdistanser og vi lagde en ordning hvor jeg hver natt kunne ringe den i familien som var "dovakt" og som måtte vekkes hver gang det var tid for blæretømming. Pappa tok seg fri fra jobben, ordnet med bunke etter bunke med papirer og søknader, flybilletter og leiebil for å la meg få oppleve turen, og det gikk i boks til slutt. Kanskje du har hørt om team Hoyt, hvor Dick Hoyt drar sin CP-rammede sønn gjennom triatlons og iron man-konkurranser for å la ham få føle seg som en likeverdig. Nå er ikke min sykdom i nærheten av så potensielt berøvende som cerebral parese, men en så oppofrende pappa er jeg altså så heldig å ha. Denne turen hadde ikke latt seg gjennomføre uten hans hjelp og her er hedersbildet jeg lagde etter turen, inspirert av skottlands nasjonal-softdrink IRN-BRU. Det var også veldig betryggende å ha med en med hodet riktig påskrudd til pengestyring, byorientering og generelt ha orden. To hoder er bedre enn et halvt ;) Og jammen ble han en habil rullestols- og venstrekjøringssjåfør kjapt som fy også. Utforming avskottlands infrastruktur som veinett, rundkjøringer og skilting mistenker jeg å være utført i landets utallige puber. -Av ufaglærte med verken førerkort,orienteringssans eller folkevett. Kjører du på noe som helst vei utenfor en motorvei uten GPS-navigator, kan du ta deg fanden på at du vil, eller har kjørt feil innen fem minutter eller ved nærmeste rundkjøring

Før turen var det riktignok en del trøbbel med å få konsertbillettene fram til riktig adresse pga. et tullete system med å tvinge de skotske studentene, inkludert Bård, til å bytte bolig omtrent midt i semesteret, samtidig, uoversiktlig, noe festivalarrangøren etter utallige mailer løste ved å la oss møte opp på konsertdagen med kun gyldig ID og kjøpsbekreftelse (nok et papir pappa husket å få med.) Jeg innrømmer jeg var rimelig lettet da vi fikk billettene mellom fingrene på åstedet og kunne kjøre en svipptur til Inverness for et herlig større måltid som opplading til konserten.

Konserten var meget vellykket og kan ikke toppes for min egen del der jeg nøt favorittgruppen i lange drag med godt selskap av Bård, fete remikser, bonusspor og et herlig spenn favorittlåter fra tidligere til senere album. Det var utrolig moro og jeg har gått i lykkerus siden jeg entret festivalen, Det at hovedscenen m/storskjerm sto rett foran Loch Ness som ble mer og mer disig etter hvert som solen senket seg, satte en ekstra spiss på atmosfæren. Alt i alt resulterte dette i tidenes beste ferie for min egen del, med gode minner for resten av livet.

De fleste dagene startet med en "full scottish Breakfast" med speilegg, toast, solide baconskiver,blodpølse, bønner i tomatsaus og litt haggis med roomservice ca kl 10 med god mat og en god prat. Mektige saker og en frokost en kan gå på lenge før sulten melder seg igjen for å si det sånn. Om haggis, skal det sies at retten nok har et ufortjent dårlig rykte. Det er riktignok tilberedt i saueblære av hjerte, lunge og krydder og har en konsistens som en litt tykk kornete grøt, men smaken er ikke ille og da vi "virkelig" skulle smake det til middag, så vi jo vi hadde spist det i dagesvis i mindre porsjoner allerede.
Til middag gikk det for meg mye i feriefavorittretten sirloin(oksesmørbrad - indrefilét av ryggstykke), stekt medium rare med peppersaus og poteter/french fries og vi levde som konger. Men ferie er ferie. Vi varierte litt med pizzakveld, tex-mex, lammekjøtt og kotelettmiks. Mmm-mmm-mmm!

The Prodigy

Nå begynner skottlandstur til Bård i Stirling og konsert med the Prodigy på RockNess-festivalen ved LochNess med stormskritt og jeg tenkte det var på sin plass med en mini-biografi om favorittgruppen.
De er en gruppe formet av sequencer (komponist)Liam Howlett i 1990 i Braintree, Essex, England og består også av Keith Flint(vokalist og vill danser med oppsiktsvekkende hårfrisyre og MC Maxim (Master of Ceremony - stemningshever). De har solgt over 17 mill. plater Verden over, noe ingen dance-grupper har kunnet matche. Det er elektronisk musikk som føyer seg inn under hovedsjangeren Electronica, der mange av låtene ligger innenfor sjangrene elektronisk rock, breakbeat, dance punk, electropunk, rave og elektronisk dance og drum 'n' bass.Industrial electronica synes jeg selv passer bra pga den harde elektroniske stilen. En del av grunnen til The Prodigy's suksess skyldes nok at de alltid har frontet seg som gruppe på tross av at det hovedsaklig er én mann som produserer musikken. De ville og tidvis provoserende sceneshowene, har naturligvis ikke vært noe hinder og er en av gruppens "merkevarer".
Navnet The Prodigy betyr vidunderbarn, og er en hyllest til Liams første analoge synthesizer "Moog Prodigy"
Under er et knippe låter jeg liker spesielt godt, med noen nye, noen eldre og noen helt fra begynnelsen.
Årets album "Invaders must die", er det første studioalbumet siden "The Fat of the Land" fra 1997.

Dry bones

Trolig som en ettervirkning av en heftig cellegift- og strålebehandling mot hodet, fikk jeg en ganske dramatisk forverring av stødigheten på venstre siden av kroppen hvor jeg ble nummen i hhv. venstre fot, side og arm. Jeg var på helgebesøk hos mamma & pappa og hadde pakket kliss nye lyseblå sokker som, da jeg måtte på do fredag morgen, nektet å presentere den minste form for friksjon mot linoleum,jeg seilte mot klesskapet i et mykt smell og da tårnet skulle klart å holde seg loddrett, gikk det rett til Pisa med så mye kroppsvekt som kunne legges på en skulder i fart. "Timber!" ville vært treffende. Jeg kan ikke huske smerte som noe som kom umiddelbart, mer en kvalme med en følgende uhyre sterk trang for hvile, noe jeg fikk med den herligste endorfinrus hjernen kunne utskille etter pappas hjelp tilbake i seng.Dobehovet var ikkeeksisterende og jeg hadde sikkert svimt av på dass uansett. Jeg kan ikke huske å ha sovet så godt.Nå kan jeg jo ikke anbefale folk å skade seg, men å brekke et bein er, medisinsk sett noe av det minst farlige du kan gjøre, vel å merke så lenge blodårer og lunger ikke punkteres av beinsplinter. Det er faktisk noenlunde "godtatt" å knekke noen ribbein i gjenoppliving av en pasient, så lenge vitale organer forsynes med oksygen.
Jeg ble hentet med ambulanse til legevakten hvor de tok CT-bildet, og på vei opp til riktig inngang av sykehuset deretter, måtte vi jammen stoppe kort for en kar med overdose og jeg fikk en kjapp innføring i at dette var sesongen for da enkelte misbrukere får tak i litt for konsentrerte heroinmengder enn de er vant til.
På grunn av at fallet med stor sannsynlighet hadde årsak hos den stråleskadde, forgiftede piloten i tårnet, ble jeg lagt inn på kreftavdelingen på haukisen og har blitt dullet med av sykepleiere, foreldre og søsken siden. Starten var snodig, i og med at jeg trengte personlig følge bare for de to metrene fra sengen til do. Men som vanlig, ble jeg tatt utrolig godt tatt hånd om på avdelingen som jeg bare har gode erfaringer fra. Og så kom fysioterapeuten min, super-Monica fra forrige opphold på besøk og jeg fikk et nytt bildesuvenir i samlingen som du nå kan se.
Oversiktsbildet er mest for moro skyld og så har jeg forsøkt å vise hva det er som faktisk er brukket på det mindre. De sa det var et pent brudd og det later til å heles raskt og uten nevneverdige smerter ved fornuftig og begrenset bruk av bevegelse og smertestillende. Evolusjonen later til å la meg slippe billigere med fysiske skader enn med sorg og savn, så dette har vært å regne for en lett biff, men med veldig forsiktig opptrapping til omvandring.

Her er den engelske barnesangen "Dry Bones"( Kan høres i slutten av splattergrøsseren "Evil Ed"

(tune ascends up in half steps, as in midi)
//:la-la -la -la -lala ding -dong://
The foot bone con-nected to the (pause) leg-bone,
The leg bone connected to the (') knee bone,
The knee bone connected to the (') thigh bone,
The thigh bone connected to the (') back bone,
The back bone connected to the (') neck bone
The neck bone connected to the (') head bone
la laaaa la laaa la la laaa
Oh hear the word of the Lord!

In Memoriam Elsa Tuft

Fredag 17. april 2009, ble mormoren min drept i en trafikkulykke.


Mormor, Du var den eneste jeg snakket med hver eneste dag, og jeg er svært takknemlig for de stundene ved middagsbordet vi hadde i lag. Hjemmelaget luksusmiddag med dessert hver dag er nok heller ikke mange 27-åringer forunt. Takk for maten, mormor. Det var kjempegodt.
Du var så ung til sinns og vi pratet så lett sammen. Du hadde en egen evne til å lese meg og uten å si noe direkte, holdt du motet mitt oppe. Hele tiden. Jeg trenger deg ennå.
Det gikk ikke opp for meg, av meg selv, den dagen, men hadde jeg ikke vært syk de siste årene, hadde jeg ikke fått bo i samme hus, og bli så kjent med deg, som jeg gjorde. Det gir litt mer mening sånn. At jeg ikke nødvendigvis var uheldig å bli syk, men i stedet var så heldig å komme så nær noen som har gått perfekt gjennom et langt liv og spredd glede,raushet, stabilitet og trygghet mot alle rundt seg. For det eksisterer ikke et ondt ord om deg. Jeg måtte faktisk spørre mamma hva presten mente med at når noen dør i denne alderen så er det ofte uoverenskomster o.l. Du ville alle alt godt. Nå som du ikke er her, vises tapet av deg så altfor tydelig. Jeg finner ikke balanse, og det er så mye gråere.

Du var lynkjapp. Kanskje var det årene på Posten, eller du hadde en overmenneskelig sans for administrative- oppgaver og -løsninger, for det du tok for deg av data og internett gikk raskere enn forventet for personer på halvparten av din alder. Det var som du hadde en drivkraft og motivasjon av glødende kull.

Du var bedre enn Vinskvetten kan beskrive en bestemor.
Sylta og safta, og sammen med Bessen, gi oss barnebarna de sprekeste besteforeldrene jeg kan forestille meg.
Jeg kommmer til å savne de gode lefsene og bringebærsyltetøyet ditt.


Vi finner en svak trøst i at du fikk leve et 77 års langt liv, fikk både barn, barnebarn og oldebarn. Du var ung til sinns og lett å snakke med. Du ville de beste for oss alle, og var alltid i godt humør og alltid glad.Du var kjempeaktiv i trimmen hver mandag og du var på en måte en av dem som skulle overleve oss alle. Så skjer noe så unødvendig som dette.

Jeg savner deg så grådig, mormor! Hver dag.

Artikkelen på bt.no
http://www.bt.no/lokalt/bergen/article830104.ece

Så lenge vi minnes,
skal du også finnes


(fritt etter Hans Inge Fagervik)

PS: Minnebøkene dine blir større og tykkere hele tiden.

Fukt og avskum i Andreas

Nå har jeg vært to uker på rehab for opptrening med fysio- og ergoterapeut. Og det det var faktisk like før jeg måte nyte forrige helg på isolat pga. at nivået av hvite blodceller var vel lavt. Dette kunne jeg jo ikke, så jeg ba immunforsvaret innstendig om å ta seg sammen, så jeg kunne få meg litt perm. For det er det de kaller det. Med god grunn, for treningen er hard, så hard at avfallssystemet mitt ikke er pålitelig før etter noen få forholdsvis normale dager hjemme. Dermed blir også lakserende kaffi med koffein kuttet ved måltidene pga. avstand til nærmeste toa Nå kan dette riktignok skyldes både mat, sosialliv og kanskje litt psyke. Fåglarna vet. Som ved kreftavdelingen passet jeg lite inn ift. alder og livssituasjon. Her var jeg klart ikke den flinkeste til å bare begynne å prate med de andre pasientene, (pga egen epilepsifrykt har jeg blitt dårligere der ettersom det stresser) så det sosiale får jeg ta på egen kappe.
Forrige uke tok jeg MR-bilder på onsdag. Mandag fikk jeg, i møte med kreftlegen, vite at stråling og cellegift, hadde bremset eller stoppet veksten på svulsten(avhengig av hvor en så)Dette var jo gledelig nytt,selv om jeg naturligvis hadde håpet på symptomforbedring og tilbakegang i tillegg. Nå må alle ønskede funksjoner kjempes for, og fingre krysses for at det ikke skjer vekst. I morges ble jeg vekket av en blodhenter, som innsamlet en blodprøve, hvis godkjent sender meg inn i neste cellegiftkur på mandag. Jeg håper på dette ettersom jo raskere jeg er ferdig med alle (maks tre til nå), jo bedre. så kommende uke, blir trolig ganske pudding, men jeg er i gode hender her jeg bor hjemme-hjemme hos mamma og pappa i hvert fall inntil badet er dusj-restaurert på Hylkje.Jeg trengte nemlig en dusjløsning som var litt mindre potensielt livsfarlig å stige ut av, for en som nå befinner seg noe uti periferien i forhold til vanlig befolkning med tanke på stødighet. Under oppholdet har jeg fått slanket bort litt bilring for å skåne knærne mest mulig. Det var litt tilfeldig også, men det får så være. Det vokste nemlig litt bilring ironisk nok under forrige cellegift under innleggelsen på kreftavdelingen. Hemmeligheten der, var trolig frokost på rommet. Nå ble det slanking etter økonomisk metode. Altså mer ut enn inn. Jeg mistet også appettitten etter noen måltider i samlet forsamling fordi jeg blir uvel med mye uvant uro rundt bordet og mange samtidige samtaler. Fint for meg i dette tilfellet. Tror vi snakker i overkant av fem kilo ned, og knærne jubler.

IINVADERS MUST DIE

Endelig kom den etterlengtede pakken i posten. Den inneholdt både plakat, klistremerker og sjablonger for spraying i tillegg til CD, DVD og fem EPer i farget vinyl. Likevel, var noe av det jeg syns var artigst, var nemlig det at så å si alle samplinger og småsnutter enkelte av oss lurer på hvor er hentet fra, pent listet ned i leafleten (det lille bladet som følger med). Pakken ble hentet på vei ut til Hordvik, gryterett og riskrem med familien. Senere ble det pek-og-les med Julian og kort fysio med Synnøve. Venstrearmen ned til albuen begynner å nærme seg tilfredsstillende. Jeg skal innlegges på intensiv nevro/fyso-rehab fra torsdag. Hvor lenge jeg blir, avhenger av hvor mye som må utbedres, antar jeg. Uansett godt å få prøvd ut de tilgjengelige mulighetene.
Ilddåpen for stuens nye look, nemlig pizzakvelden forrige søndag tror jeg må sies å være vellykket. For min egen del, var det litt frustrerende å kunne delta så lite på konstrueringen av måltidet, men slik må det nok bli av og til. Vi ble da samlet en fin liten gjeng, og det var veldig kjekt.

Dirty Detox

Var på vei ut av forrige kur her, men klarte å tryne 'an her om dagen, så har hatt ny rekord i tordenskalle, utmattethet og litt vondt i ryggen denne uken, men er mye bedre nå og tilnærmet normal. Det er bare skremmende hvor mye noen få ekstra feilskjær i vannet, legger bautastein på psyken. Noen av dagene har gått med til bare å ligge flat og hvile så godt det har latt seg gjøre. Til og med torsdag ble kansellert. I går begynte jeg med trening igjen. Det fine med en ung kropp, er at den jo henter seg inn igjen, og da følger som regel humøret på.
Gardiner har kommet på plass, og Prosjekt stue må sies å være ferdigstilt. Nesten hele familien har trått til, og det er utrolig godt å ha så mange gode hjelpere i ryggen. Imorgen skal vi samles en vennegjeng her til mat- og filmorgie med hjemmebakt pizza. Det blir gøy:)
Dagens anbefalte låt:

Men på fjerde er det bedre

Nå virker ZzZzovetablettene og lakseroljen som de skal (ikke samtidig da, fjøsnisse), jeg begynner å riste av meg forkjølelsen og dagen har forløpt ganske fint med start med middag hos mormor og en tur til fysio med bessen. Synnøve trente meg igår kveld da hun og Håvard var på besøk og vi så Futuramafilmen The Wild Green Yonder, og den treningen ga nok ekstra energi til i dag. Mamma har vært her og hjulpet til med forberedelsene av feiringen til mormor & bessens hhv. 77 -og 75-årsdag som skal finne sted imorgen. Som Ari & Märtha sa: "Vi glær oss". Nå er det heller ikke lenge til The Prodigy slipper sitt nye album Invaders must die(mandag) og med ekspedering av Vinyl, CD++Jumbopakken deres fra Play.com i UK er den nok her en uke etter eller så. Jeg koser meg med MP3-variantene inntil da =) Thunder, Invaders Must Die, Warriors Dance og Omen er favorittene i nettopp den rekkefølgen.

Noen vonde ting er tre

Nå er jeg på tredje dag av tredje kur av totalt fire til seks kurer og er dermed noenlunde midt i disse behandlingene. I uke 13 får jeg trolig vite noe om hvordan det går ettersom jeg skal på MR i uke 12. Formen er uggen da jeg sov maks to timer i natt pga. noen sære sovetabletter som gir vanvittig syremage og bruker en natt å kjøres inn på i tillegg til at jeg trodde jeg skulle på fysio i dag(jeg sover ironisk nok dårligere når jeg skal noe dagen etter. Tablettene gir også en snodig bakrus som naturlich ikke er spesielt hensiktsmessig hvis jeg skal gjøre noe fornuftig dagen derpå.) Regner med resten av uken blir bedre. Ellers glemmer jeg mer og mer av det jeg ikke har skrevet ned (noe frustrert). Men mobilens kalender og all verdens meldinger, er til god hjelp . Muntlige avtaler skal du derimot være forsiktig med når det gjelder denne karen.

Tett hode, geopard og barnehagepizza

I dag har jeg trent to ganger. En med bessen og en med mamma og Synnøve og det merkes i ryggen og knotten. -Tenker det får holde med én daglig fremover. Nesen er ennå like tett som en vellykket beverdemning men jeg har fått opp bilder på veggene og to brune stoler (på gulvet). Kommende tirsdag begynner den tredje av 4-6 cellegiftkurer. Giften står utilgjengelig for små barn og skal "nytes" på Hylkje.
Over til noe helt annet så jeg til min store glede i en kommentar på Facebook i går at geparden(som er sjelden nok i seg selv) og leoparden(/panteren) har fått avkommet geopard. Mest sannsynlig grunnet nedgangen i norsk rettskriving, men likevel. De har jo prøvd så lenge nå og tøvene og ligrene har nærmest ledd dem opp i værhårene.
Ekte bloggmateriale: Nå har vi paprikafri pizza, noe jeg synes er på linje med ferdige skorpefrie leverposteiskiver spesielt utviklet for barnehager. Vi får nå se hvor lenge de beholdes i butikkene. Det er likevel godt å se kapitalismedemokratiet virke på sitt sære vis. Får en nok dimlinger med seg i en FB-gruppe, så kommer både Urge i 1,5 litersflasker(noe jeg kan støtte opp om fordi jeg syns den har like stor rett til hylleplss som Sprite og Fanta kombinert. Praktisk talt, er det jo nesten det den er) og vi får grandis uten paprikabiter.

Kontakt av god første grad

Fysioterapeuter rangerer graden av nervekontakt i flere grader. Jo høyere tall, jo bedre kontakt. Kontakttall tre er tilnærmet normalt og en kan skyve mot motstand. Der Synnøve tidligere har hjulpet meg med å øke kontakt og etter hvert styrke, for en må først få kontakt for å trene opp igjen musklene, har nå bessen (Ingolf) stort sett tatt over siden jeg nå bor på Hylkje. I dag fikk jeg bedre kontakt med lårmuskelen for kn
ebøy. Som tallet indikerer, er det et stykke igjen før jeg vil kjenne utbyttet i f.eks. trappegåing, men all fremgang er god fremgang og siden det er starten som er vanskeligst, motiverer det å komme ut av den gropen.
Ellers er jeg sånn semi-frisk, men trøtt.

Turbomalt stue

I forgårs la pappa andre strøk i stuen og i går gjorde han rommet klart for å oppholde seg i, mens jeg lå og dro meg på sengen med en middels barnehageinfluensa eller noe i den dur jeg tror jeg fikk av Julian som hadde feber i forgårs da jeg var ute i Hordvik ironisk nok for å unngå malingdunsten. Jeg er i god form idag heldigvis, siden jeg skulle på fysio i morvik 14:30 og få sosialt besøk fra Sunnivaklinikken 18:00. Begge deler var moro. Imorgen får jeg besøk av en ergoterapeut 11:00 for å se hva jeg trenger av hjelpemidler inntil venstresiden min skjerper seg. Leggetid begynner mao. å nærme seg. Dette hodet trenger MYE putetid. Imorgen ettermiddag kommer Synnøve innom for å hjelpe meg med å sette tilbake alt mulig jeg hadde stående i stuen. Det vil si, det er hun som gjør alt egentlig. Hun har bedre peil på hvor alt skal stå siden det var hun som bar det ut. I tillegg er hun jo utrolig godt selskap =)

The juleskald ender ei

Etter forespørsel på oppdateringer etter julebrevet, kommer her fortsettelsen. Jeg er tilbake på Hylkje etter å ha bodd en uke hjemme hjemme hos familien ute på Heie (i Hordvik). I går malte pappa første strøk i stuen her og det begynner naturligvis å se lysere ut allerede.
For tiden har jeg "behandlingsferie" og skal trolig ikke kjøre gift gjennom kroppen før om cirka to uker. -Tok blodprøve på torsdag og siden det ikke har kommet noen ulende, blinkende ambulanse for å hente meg, i tillegg til at pelsen er blank og fin, må jeg da tro at de hvite og røde blodlegemene, samt blodplatene var innenfor rammeverdiene.
Electronica(:Drum 'n' Bass)-gruppen The Prodigy slipper sitt nye album INVADERS MUST DIE 23. februar og turnerer verden rundt. De skal riktignok til Norge den 28. men de billettene ble revet vekk før jeg fikk kommet meg tilbake fra Haukeland som slet med et kraftig virusangrep (pun intended) som la Inter- og intranettet der i minst delvis lammelse. Så nå slår jeg to fluer i én smekk, møter kamerat Bård i Skottland og går på konsert i Inverness litt ut i juni hvis alt går som det skal. Jeg har i hvert fall begynt å glede meg allerede. Albumet ble selvsagt fohåndsbestilt for lenge siden ettersom dette er favorittgruppen min. =D

Første blogginnlegg

Mest for å teste disse nymotens greiene dette her, så får vi se om jeg har nok nytt å komme med til å slenge meg på bølgen