Hinderløype

Igår gikk det store årlige venners venners julebord av stabelen og utfordringene lot ikke vente på seg. Det hadde snødd massivt, og det var kun firhjulstrekkere som hadde en sjans i snøkavet. Folk med to gode bein, klarte ikke å gå opp bakken til festlokalet, og jeg avgjorde da at det ville være dødfødt å prøve å komme seg opp med rullestol. Så jeg og brodern tok en rolig kveld i leiligheten istedenfor.Var planen. Dessverre var det så mye knot med urinkateteret som var tett, at det bar til legevakten midt på natten for tre hardhendte bytter av dette. Følte meg lettere voldtatt der jeg lå og ble stauket med plast og slanger i og rundt en av kroppens mest ømfintlige områder. Men det er nå godt å være ferdig. En rask test avgjorde at jeg hadde en urinveisinfeksjon med maks utslag,noe som sannsynligvis ikke akkurat hjalp på for vannlatingen.

tanker og planer

Så lenge jeg ikkebeveger meg så mye mer fyaisk enn rundt i sengen og litt opp og ned i rullestolen, er det desto mer som kverner i kraniet. Nå varmer vi mentalt opp til julebord med vennegjengen på lørdag. Godtfolk og pinnekjøtt, pleier, i god tradisjon å bli en sikker vinner, og jeg gleder meg veldig! Det blir liksom til jul og sommer vi samles alle, så da blir det jo ekstra kjekt.
Jeg er veldig heldig, og glad for besøkene jeg har fått jevnt og trutt. Mitt lille luksusproblem, er at de betennelsesdempende steroidene/kortisolen jeg tar, gir økt fare for sukkersyke og månefjes. Så selv om julebaksten frister, må jeg begrense meg en del. Det samme gjelder for snus og kaffi, ettersom de inneholder giftene nikotin og koffein, som i større doser, kan gi meg mindre følelse i v. fot utover dagen. Matinntaket er litt innstrammet for å minske knebelastning. Likevel nekter jeg meg ikke all nytelse, for da blir jeg bare sur og sannsynligvis til ergrelse for de som tar vare på meg, og det funker ikke i lengden. Da mener jeg det er bedre å gi seg litt, og heller ta de lettere utfordringene når det sømmer seg bedre.Dvs. jeg tilater meg litt snus og sjokolade ennå som motivasjonslivbøyer.
Giger-tur til Sveits i april, planlegges i høy grad, men jeg har noen fysiske krav til meg selv jeg må innfri først mtp. fly- og toalettentré. Det er ikke mange stegene det er snakk om, men de må tas

Back once again, for the renegade master. Default damager with the ill behaviour. Power to the people.

Husket en Fatboy Slim-remix fra 90-tallet da jeg begynte på tittelen her. Så sånn er dét.
Vel tilbake på Hylkje, løftes humøret, og lysten til å ta fatt på gamle prosjekter, øker. Jeg trenger en del hjelp til å komme over i rullestol og bort til god-PCen.Men det er som regel verdt det, selv om tiden sittende ennå er noe tilmålt etter hvert som jeg blir sliten. Enten av bekkenblåmerkene i baken, eller bare blir segen i hodet. Likevel må det til iblant å sjekke mail og nettbank og sånn, og holde kontroll på ut- og innkommende informsjon og økonomi, for ikke å snakke om å ta seg inn litt i nisselisten. -Tror Jesus ønsker seg noe annet enn Myrra og røkelse i år. To andre karer har bommet på den før.Siden dét, har de kommet med etpar sokker hvert år til langt større begeistring og det er faktisk mulig å finne et par som passer. Hver dag. Det er bedre med totusen bomullssokker enn titusen tommeltotter for å si det sånn. Selv om det går ut over kommodeplassen

Trening, steroider og sukker

Nå kommer jeg rett fra hardtrening i fysioterapien der jeg med støtte gikk hele lengden av en såkalt gangbane (ca 5 meter) Det vanskeligste er at beina ikke lystrer ordre som de skal, og så kommer muskelstyrken inn i bildet etter hvert , og beina begynner å skjelve. Motivasjonen er en tur til Sveits og Giger-muséet (av skaperen avAlien-karakteren) neste år,og gjøre den videre treningen nå lettere. Fremgangen syns jeg går sakte,men fremgang er fremgang. Og så lenge den og motivasjonen er til stede, er det godt krutt i kartongen og det går faktisk an å glede seg til en fysio-time, selv om det blir en del pés

svinevaksine og julebord

Sist torsdag fikk jeg svinevaksine. Jeg valgte den for å være bedre rustet mot neste angrep og jeg er ikke spesielt bekymret for mulige ørsmå kvanta kvikksølv som visstnok befinner seg i ett av konserveringsmidlene. Bivirkninger har jeg ikke merket noe til.
Igår var jeg på julebord med Ungdomsgruppen i Kreftforeningen, og det var veldig gøy å treffe igjen mange kjente rundt et velsmakende måltid.
Kommende torsdag er det hjemreise, noe jeg gleder meg til. Så det blir bra.

Tilvendinger og justeringer.

Det har blitt mye nytt å vende seg til det siste året, og spesielt i det siste. Jeg er tilbake i baby-land, må lære meg å gå igjen i tillegg til bekkenbajsing(pottetrening) i seng som er fordømt vanskelig ift. å tømme ryggen på do med tyngdekraft og stilling på laget. Men mens vi venter på neste steg i evolusjonen, altså bare spise og gjøre, må det unna på et vis, så en ikke fylles opp og sprekker som et troll. Alle kjente triks tas i bruk for å slippe avfallet: sammenkrøking/situps, Kaffi og snus(koffein og nikotin) kan hjelpe. virkemidlene er veldig forskjellige ettersom de påvirker forskjellige kroppsdeler. Noen ganger er det hjernenen som må stimuleres/irriteres, mens andre ganger kan det være lukkemuskelen som må avslappes.Klystér virker garantert, men det ville vært drastisk å gå så hardt til verks hver gang en rusler til rammen. Alt forarbeid gjøres med Biola og fiber.Bajstoget mitt forlater stasjonen jevnt over én time etter hvert måltid som inneholder kaffi. Så sånn er det med den saken.

Fysio og pinnekjøtt

Igår tok jeg lett fysio i sengen med pappa som motvekt i styrketreningen. Idag ble det hardere, med noen skritt fram og tilbake i gangbane (dobbelt gelender med god støtte for armene) støttet av fysioterapeuten og pappa. Det er vanskelig, spesielt baklengs, men så lenge det går litt lettere for hver gang, så er det opptur. Etterpå frister de med pinnekjøtt i kantinen, og jeg klarer ikke motstå, selv om den strengt tatt skulle vente til julaften. Vi trenger da mat idag også,tenker jeg, og hiver innpå et herlig julemåltid med riskrem til dessert.

Adventsoppdatering

Nå har jeg ligget først på Haukeland og fått skylt ut en ganske nasty infeksjon som takket være penicillin og bredspektret antibiotika ikke ga rødt kort.I Klartekst: Jeg er i live. Så bar det til Røde Kors Sykehjem,hvor jeg har ligget siden, med unntak av noen permisjoner da jeg trenger en del mer personlig pleie enn tidligere. Palliativ(lindrende) avdeling, kaller de den, og siden det går mer i smertelindring enn sykdomsbekjempelse her, etter min oppfatning, kan det være å regne som siste stopp før togets endestsjon "slab city". Det virker for min del som det er lys å skimte, da jeg får pent beskjed om at det er for tidlig å legge seg ned(og bare sove) og har fått utvidelser på "best før"-datostemplingen sammen med et fysioterapiprogram for å styrke hjerte, lunger, muskler og ledd som innrømmelig er tungt, men utvilsomt verdt det, hvis det kan få meg oppegående igjen. Samtidig gjelder det å holde kjeften litt "lukket", for de gir meg god og næringsrik mat her i helse-Norge. Istedenfor feriekilo får jeg helsetillegg, og Homer-stadiet nærmer seg sammen med tredagersen på haken og nettingboxeren rundt baken.
Hodet er for øvrig mye det samme som før. De første dagene lå jeg på isolat på mistanke om svineinfluensa. Jeg trodde jeg hadde delt rom med flere andre, og har i ettertid innbilt meg én og annen ekstra siden, på tross av at jeg har enerom. Men det er jo bare artig, så lenge de oppfører seg, og vi har kommet godt overens så langt. For å huske nye fjes og navn, later det til at jeg "smelter sammen" de som jobber her med tidligere bekjente og har dermed hatt følelsen av å omgås bl.a. gymnasvenninner. Jeg roter omtrent like mye med navnene som før, men ser ut til å huske flere ansikt. Snodige saker, men jeg får anta det er hjernen som prøver å lage orden i det uoversiktlige.
Idag fikk pappa en optimistisk beskjed om at jeg nok kan tøye strikken til ut i nyåret, og det er jo kjekt. -Regner med det blir represalier om håndkleet kastes inn før dét.Det snakkes også om lengre hjemmeopphold , evt. kombinert med kortere opphold på Røde Kors som avlastning. Den som lever, får se.

Pepperkakekveld

Igår 30, nov. '09 hadde vi pepperkakekveld på Røda Krossen. Halli hadde bygget (og transportert) Eiffeltårnet, Siri et hus, og disse ble behørig pyntet ila. kvelden.Silje kom med quiz som vi svarte på mens vi gomlet pepperkaker (selvsagt),pynt og drakk gløgg og julebrus til sukkerrushet begynte å gjøre seg gjeldende.