Hinderløype

Igår gikk det store årlige venners venners julebord av stabelen og utfordringene lot ikke vente på seg. Det hadde snødd massivt, og det var kun firhjulstrekkere som hadde en sjans i snøkavet. Folk med to gode bein, klarte ikke å gå opp bakken til festlokalet, og jeg avgjorde da at det ville være dødfødt å prøve å komme seg opp med rullestol. Så jeg og brodern tok en rolig kveld i leiligheten istedenfor.Var planen. Dessverre var det så mye knot med urinkateteret som var tett, at det bar til legevakten midt på natten for tre hardhendte bytter av dette. Følte meg lettere voldtatt der jeg lå og ble stauket med plast og slanger i og rundt en av kroppens mest ømfintlige områder. Men det er nå godt å være ferdig. En rask test avgjorde at jeg hadde en urinveisinfeksjon med maks utslag,noe som sannsynligvis ikke akkurat hjalp på for vannlatingen.

tanker og planer

Så lenge jeg ikkebeveger meg så mye mer fyaisk enn rundt i sengen og litt opp og ned i rullestolen, er det desto mer som kverner i kraniet. Nå varmer vi mentalt opp til julebord med vennegjengen på lørdag. Godtfolk og pinnekjøtt, pleier, i god tradisjon å bli en sikker vinner, og jeg gleder meg veldig! Det blir liksom til jul og sommer vi samles alle, så da blir det jo ekstra kjekt.
Jeg er veldig heldig, og glad for besøkene jeg har fått jevnt og trutt. Mitt lille luksusproblem, er at de betennelsesdempende steroidene/kortisolen jeg tar, gir økt fare for sukkersyke og månefjes. Så selv om julebaksten frister, må jeg begrense meg en del. Det samme gjelder for snus og kaffi, ettersom de inneholder giftene nikotin og koffein, som i større doser, kan gi meg mindre følelse i v. fot utover dagen. Matinntaket er litt innstrammet for å minske knebelastning. Likevel nekter jeg meg ikke all nytelse, for da blir jeg bare sur og sannsynligvis til ergrelse for de som tar vare på meg, og det funker ikke i lengden. Da mener jeg det er bedre å gi seg litt, og heller ta de lettere utfordringene når det sømmer seg bedre.Dvs. jeg tilater meg litt snus og sjokolade ennå som motivasjonslivbøyer.
Giger-tur til Sveits i april, planlegges i høy grad, men jeg har noen fysiske krav til meg selv jeg må innfri først mtp. fly- og toalettentré. Det er ikke mange stegene det er snakk om, men de må tas

Back once again, for the renegade master. Default damager with the ill behaviour. Power to the people.

Husket en Fatboy Slim-remix fra 90-tallet da jeg begynte på tittelen her. Så sånn er dét.
Vel tilbake på Hylkje, løftes humøret, og lysten til å ta fatt på gamle prosjekter, øker. Jeg trenger en del hjelp til å komme over i rullestol og bort til god-PCen.Men det er som regel verdt det, selv om tiden sittende ennå er noe tilmålt etter hvert som jeg blir sliten. Enten av bekkenblåmerkene i baken, eller bare blir segen i hodet. Likevel må det til iblant å sjekke mail og nettbank og sånn, og holde kontroll på ut- og innkommende informsjon og økonomi, for ikke å snakke om å ta seg inn litt i nisselisten. -Tror Jesus ønsker seg noe annet enn Myrra og røkelse i år. To andre karer har bommet på den før.Siden dét, har de kommet med etpar sokker hvert år til langt større begeistring og det er faktisk mulig å finne et par som passer. Hver dag. Det er bedre med totusen bomullssokker enn titusen tommeltotter for å si det sånn. Selv om det går ut over kommodeplassen

Trening, steroider og sukker

Nå kommer jeg rett fra hardtrening i fysioterapien der jeg med støtte gikk hele lengden av en såkalt gangbane (ca 5 meter) Det vanskeligste er at beina ikke lystrer ordre som de skal, og så kommer muskelstyrken inn i bildet etter hvert , og beina begynner å skjelve. Motivasjonen er en tur til Sveits og Giger-muséet (av skaperen avAlien-karakteren) neste år,og gjøre den videre treningen nå lettere. Fremgangen syns jeg går sakte,men fremgang er fremgang. Og så lenge den og motivasjonen er til stede, er det godt krutt i kartongen og det går faktisk an å glede seg til en fysio-time, selv om det blir en del pés

svinevaksine og julebord

Sist torsdag fikk jeg svinevaksine. Jeg valgte den for å være bedre rustet mot neste angrep og jeg er ikke spesielt bekymret for mulige ørsmå kvanta kvikksølv som visstnok befinner seg i ett av konserveringsmidlene. Bivirkninger har jeg ikke merket noe til.
Igår var jeg på julebord med Ungdomsgruppen i Kreftforeningen, og det var veldig gøy å treffe igjen mange kjente rundt et velsmakende måltid.
Kommende torsdag er det hjemreise, noe jeg gleder meg til. Så det blir bra.