søndag 31. mai 2009

Dry bones

Trolig som en ettervirkning av en heftig cellegift- og strålebehandling mot hodet, fikk jeg en ganske dramatisk forverring av stødigheten på venstre siden av kroppen hvor jeg ble nummen i hhv. venstre fot, side og arm. Jeg var på helgebesøk hos mamma & pappa og hadde pakket kliss nye lyseblå sokker som, da jeg måtte på do fredag morgen, nektet å presentere den minste form for friksjon mot linoleum,jeg seilte mot klesskapet i et mykt smell og da tårnet skulle klart å holde seg loddrett, gikk det rett til Pisa med så mye kroppsvekt som kunne legges på en skulder i fart. "Timber!" ville vært treffende. Jeg kan ikke huske smerte som noe som kom umiddelbart, mer en kvalme med en følgende uhyre sterk trang for hvile, noe jeg fikk med den herligste endorfinrus hjernen kunne utskille etter pappas hjelp tilbake i seng.Dobehovet var ikkeeksisterende og jeg hadde sikkert svimt av på dass uansett. Jeg kan ikke huske å ha sovet så godt.Nå kan jeg jo ikke anbefale folk å skade seg, men å brekke et bein er, medisinsk sett noe av det minst farlige du kan gjøre, vel å merke så lenge blodårer og lunger ikke punkteres av beinsplinter. Det er faktisk noenlunde "godtatt" å knekke noen ribbein i gjenoppliving av en pasient, så lenge vitale organer forsynes med oksygen.
Jeg ble hentet med ambulanse til legevakten hvor de tok CT-bildet, og på vei opp til riktig inngang av sykehuset deretter, måtte vi jammen stoppe kort for en kar med overdose og jeg fikk en kjapp innføring i at dette var sesongen for da enkelte misbrukere får tak i litt for konsentrerte heroinmengder enn de er vant til.
På grunn av at fallet med stor sannsynlighet hadde årsak hos den stråleskadde, forgiftede piloten i tårnet, ble jeg lagt inn på kreftavdelingen på haukisen og har blitt dullet med av sykepleiere, foreldre og søsken siden. Starten var snodig, i og med at jeg trengte personlig følge bare for de to metrene fra sengen til do. Men som vanlig, ble jeg tatt utrolig godt tatt hånd om på avdelingen som jeg bare har gode erfaringer fra. Og så kom fysioterapeuten min, super-Monica fra forrige opphold på besøk og jeg fikk et nytt bildesuvenir i samlingen som du nå kan se.
Oversiktsbildet er mest for moro skyld og så har jeg forsøkt å vise hva det er som faktisk er brukket på det mindre. De sa det var et pent brudd og det later til å heles raskt og uten nevneverdige smerter ved fornuftig og begrenset bruk av bevegelse og smertestillende. Evolusjonen later til å la meg slippe billigere med fysiske skader enn med sorg og savn, så dette har vært å regne for en lett biff, men med veldig forsiktig opptrapping til omvandring.

Her er den engelske barnesangen "Dry Bones"( Kan høres i slutten av splattergrøsseren "Evil Ed"

(tune ascends up in half steps, as in midi)
//:la-la -la -la -lala ding -dong://
The foot bone con-nected to the (pause) leg-bone,
The leg bone connected to the (') knee bone,
The knee bone connected to the (') thigh bone,
The thigh bone connected to the (') back bone,
The back bone connected to the (') neck bone
The neck bone connected to the (') head bone
la laaaa la laaa la la laaa
Oh hear the word of the Lord!

3 kommentarer:

  1. Jeg knakk en arm, men er veldig på bedringens vei nå, kan ligge forsiktig på venstresiden igjen og regner med å være fullt klar for skottlandstur om halvannen uke :)

    SvarSlett
  2. Oki. Bra du er på bedringens vei. Gleder meg til oppdateringer fra skottlandsturen. Have a good trip som de sier.

    SvarSlett