tanker og planer

Så lenge jeg ikkebeveger meg så mye mer fyaisk enn rundt i sengen og litt opp og ned i rullestolen, er det desto mer som kverner i kraniet. Nå varmer vi mentalt opp til julebord med vennegjengen på lørdag. Godtfolk og pinnekjøtt, pleier, i god tradisjon å bli en sikker vinner, og jeg gleder meg veldig! Det blir liksom til jul og sommer vi samles alle, så da blir det jo ekstra kjekt.
Jeg er veldig heldig, og glad for besøkene jeg har fått jevnt og trutt. Mitt lille luksusproblem, er at de betennelsesdempende steroidene/kortisolen jeg tar, gir økt fare for sukkersyke og månefjes. Så selv om julebaksten frister, må jeg begrense meg en del. Det samme gjelder for snus og kaffi, ettersom de inneholder giftene nikotin og koffein, som i større doser, kan gi meg mindre følelse i v. fot utover dagen. Matinntaket er litt innstrammet for å minske knebelastning. Likevel nekter jeg meg ikke all nytelse, for da blir jeg bare sur og sannsynligvis til ergrelse for de som tar vare på meg, og det funker ikke i lengden. Da mener jeg det er bedre å gi seg litt, og heller ta de lettere utfordringene når det sømmer seg bedre.Dvs. jeg tilater meg litt snus og sjokolade ennå som motivasjonslivbøyer.
Giger-tur til Sveits i april, planlegges i høy grad, men jeg har noen fysiske krav til meg selv jeg må innfri først mtp. fly- og toalettentré. Det er ikke mange stegene det er snakk om, men de må tas