Nå har jeg ligget først på Haukeland og fått skylt ut en ganske nasty infeksjon som takket være penicillin og bredspektret antibiotika ikke ga rødt kort.I Klartekst: Jeg er i live. Så bar det til Røde Kors Sykehjem,hvor jeg har ligget siden, med unntak av noen permisjoner da jeg trenger en del mer personlig pleie enn tidligere. Palliativ(lindrende) avdeling, kaller de den, og siden det går mer i smertelindring enn sykdomsbekjempelse her, etter min oppfatning, kan det være å regne som siste stopp før togets endestsjon "slab city". Det virker for min del som det er lys å skimte, da jeg får pent beskjed om at det er for tidlig å legge seg ned(og bare sove) og har fått utvidelser på "best før"-datostemplingen sammen med et fysioterapiprogram for å styrke hjerte, lunger, muskler og ledd som innrømmelig er tungt, men utvilsomt verdt det, hvis det kan få meg oppegående igjen. Samtidig gjelder det å holde kjeften litt "lukket", for de gir meg god og næringsrik mat her i helse-Norge. Istedenfor feriekilo får jeg helsetillegg, og Homer-stadiet nærmer seg sammen med tredagersen på haken og nettingboxeren rundt baken.
Hodet er for øvrig mye det samme som før. De første dagene lå jeg på isolat på mistanke om svineinfluensa. Jeg trodde jeg hadde delt rom med flere andre, og har i ettertid innbilt meg én og annen ekstra siden, på tross av at jeg har enerom. Men det er jo bare artig, så lenge de oppfører seg, og vi har kommet godt overens så langt. For å huske nye fjes og navn, later det til at jeg "smelter sammen" de som jobber her med tidligere bekjente og har dermed hatt følelsen av å omgås bl.a. gymnasvenninner. Jeg roter omtrent like mye med navnene som før, men ser ut til å huske flere ansikt. Snodige saker, men jeg får anta det er hjernen som prøver å lage orden i det uoversiktlige.
Idag fikk pappa en optimistisk beskjed om at jeg nok kan tøye strikken til ut i nyåret, og det er jo kjekt. -Regner med det blir represalier om håndkleet kastes inn før dét.Det snakkes også om lengre hjemmeopphold , evt. kombinert med kortere opphold på Røde Kors som avlastning. Den som lever, får se.
tirsdag 1. desember 2009
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Flott at du har begynt å blogge igjen! :)
SvarSlettLiker at du har god humor Andreas:) savner deg eg, kommer en tur innom når jeg kommer i land. Du er en god mann! kjemp, og seir, okay!
SvarSletthilsen din kjommi morten pølse