The Prodigy a' the go

Nå er vi tilbake i Norge etter en herlig skottlandsferie.Bildene ligger her:
http://andreasaudio.com/album/main.php?g2_itemId=1281
Balansen min er bedre, overarmen er på god vei til full bruddheling og det må sies at den skotske høylandsluften har gjort meg svært godt. Jeg bestilte tur og konsertbilletter som en slags belønning og noe å se frem til for meg selv. Disse to punktene, har blitt viktige, og muligens avgjørende i min måte å takle kontinuerlig motgang på. Kanskje planlegging er stikkordet. Hvis en setter opp noe å gjøre for fremtiden, er nok sjansen større for faktisk gjennomførelse.

Etter noen intensive stråle- og cellegiftbehandlinger i juletider vile jeg altså gi meg selv en opptur. Ironisk nok, ble premissene for å reise, dramatisk snudd på hodet da jeg i midten av mai, mistet svært mye av førligheten i venstresiden av kroppen(mest uttalt ved at bakkekontakt mellom hode og fot praktisk talt falt bort - omtrent som om noen hadde tredd på meg neshornhud mens jeg sov).Dette var trolig en reaksjon på behandlingene og jeg trynte 'an skikkelig på vei til do en natt(15. mai) og knakk venstre overarm. Ikke spesielt passende med tanke på planlagt avreise bare noen uker unna (10. juni).

Med god hjelp fra offentlig støtteapparat til bl.a. å få tak i rullestol og enorme mengder familiestøtte når hjemme-hjemme hos mamma og pappa, begynte bruddet å leges og jeg bestemte meg for å holde kursen inntil bevist motsatt. -Jeg trengte nemlig personlig følge for alle gangdistanser og vi lagde en ordning hvor jeg hver natt kunne ringe den i familien som var "dovakt" og som måtte vekkes hver gang det var tid for blæretømming. Pappa tok seg fri fra jobben, ordnet med bunke etter bunke med papirer og søknader, flybilletter og leiebil for å la meg få oppleve turen, og det gikk i boks til slutt. Kanskje du har hørt om team Hoyt, hvor Dick Hoyt drar sin CP-rammede sønn gjennom triatlons og iron man-konkurranser for å la ham få føle seg som en likeverdig. Nå er ikke min sykdom i nærheten av så potensielt berøvende som cerebral parese, men en så oppofrende pappa er jeg altså så heldig å ha. Denne turen hadde ikke latt seg gjennomføre uten hans hjelp og her er hedersbildet jeg lagde etter turen, inspirert av skottlands nasjonal-softdrink IRN-BRU. Det var også veldig betryggende å ha med en med hodet riktig påskrudd til pengestyring, byorientering og generelt ha orden. To hoder er bedre enn et halvt ;) Og jammen ble han en habil rullestols- og venstrekjøringssjåfør kjapt som fy også. Utforming avskottlands infrastruktur som veinett, rundkjøringer og skilting mistenker jeg å være utført i landets utallige puber. -Av ufaglærte med verken førerkort,orienteringssans eller folkevett. Kjører du på noe som helst vei utenfor en motorvei uten GPS-navigator, kan du ta deg fanden på at du vil, eller har kjørt feil innen fem minutter eller ved nærmeste rundkjøring

Før turen var det riktignok en del trøbbel med å få konsertbillettene fram til riktig adresse pga. et tullete system med å tvinge de skotske studentene, inkludert Bård, til å bytte bolig omtrent midt i semesteret, samtidig, uoversiktlig, noe festivalarrangøren etter utallige mailer løste ved å la oss møte opp på konsertdagen med kun gyldig ID og kjøpsbekreftelse (nok et papir pappa husket å få med.) Jeg innrømmer jeg var rimelig lettet da vi fikk billettene mellom fingrene på åstedet og kunne kjøre en svipptur til Inverness for et herlig større måltid som opplading til konserten.

Konserten var meget vellykket og kan ikke toppes for min egen del der jeg nøt favorittgruppen i lange drag med godt selskap av Bård, fete remikser, bonusspor og et herlig spenn favorittlåter fra tidligere til senere album. Det var utrolig moro og jeg har gått i lykkerus siden jeg entret festivalen, Det at hovedscenen m/storskjerm sto rett foran Loch Ness som ble mer og mer disig etter hvert som solen senket seg, satte en ekstra spiss på atmosfæren. Alt i alt resulterte dette i tidenes beste ferie for min egen del, med gode minner for resten av livet.

De fleste dagene startet med en "full scottish Breakfast" med speilegg, toast, solide baconskiver,blodpølse, bønner i tomatsaus og litt haggis med roomservice ca kl 10 med god mat og en god prat. Mektige saker og en frokost en kan gå på lenge før sulten melder seg igjen for å si det sånn. Om haggis, skal det sies at retten nok har et ufortjent dårlig rykte. Det er riktignok tilberedt i saueblære av hjerte, lunge og krydder og har en konsistens som en litt tykk kornete grøt, men smaken er ikke ille og da vi "virkelig" skulle smake det til middag, så vi jo vi hadde spist det i dagesvis i mindre porsjoner allerede.
Til middag gikk det for meg mye i feriefavorittretten sirloin(oksesmørbrad - indrefilét av ryggstykke), stekt medium rare med peppersaus og poteter/french fries og vi levde som konger. Men ferie er ferie. Vi varierte litt med pizzakveld, tex-mex, lammekjøtt og kotelettmiks. Mmm-mmm-mmm!